Det er heldigvis lov til å bruke hodet!

Linjene i 2. brevet til Korinterne, kapitel 8 og vers 13:
"Det er jo ikke meningen at dere skal lide nød for at andre kan nyte.
Det er et spørsmål om å dele likelig"

Paulus skriver om å gi, og i denne sammenhengen oppfordrer han de kristne i Korint, til å bidra med hva de kan til de fattige i Jerusalem.

Og nettopp linjene over er interesante syns jeg, fordi jeg i ulike kristne sammenhenger har hørt 100-vis kollektprekener, dvs. lange taler som skal få tilhørerne til å gi så mye som overhodet mulig. Da tror noen at jo lengere de snakker om det, jo mere vil folk gi. Og siden de fortsetter med det, fungerer det nok i visse sammenhenger...

Hele poenget skriver Paulus, er jo å dele.
Noen ganger har vi mye, og kan gi til andre.
Andre ganger har vi lite, og kan i slike situasjoner, motta hjelpen vi trenger.
Genialt!

Kirke for hyklere?

Kirken er for hyklere, løgnere og tapere. Står det på store skilt langs motorveien i staten Michigan, USA. Megakirken North Rigde Church kjører en utradisjonell kampanje for å få oppmerksomhet, og senke terskelen til kirken for søkende mennesker.

Mange har den oppfatningen at kirkens mennesker er bedre enn andre, sier presten Brad Powell. Og erkjenner at det er de kristne selv som har skapt den. Sannheten er imidlertid at hele menneskeslekten står på samme nivå. Både innenfor og utenfor kirkeveggene. Vi er også tapere og hyklere, sier han. 

Kirken håper kampanjen vil skape debatt, og sette fokus på at man livet ikke skal være perfekt for å gå i kirke. Heller tvert i mot mange ganger.

Jeg er enig :-)

Nordmenn melder seg ut av statskirken i rekordfart

De siste fem årene har antallet utmeldinger blitt doblet, og steget til over 40.000. Særlig i Oslo bispedømme har utmeldingene gått i været etter at Ole Christian Kvarme ble biskop. Uansett så er det veldig trist at nordmenn ikke lenger identifiserer seg med Kirken, og hva den står for.

Dette er fullt forståelig, for etter mitt syn, har Kirken, dvs. menneskene som bestemmer hva som skal skje, beveget seg lenger og lenger vekk fra poenget. Og da tenker jeg på det Jesus sa om det vi kan kalle "hverandre-verdiene"; elske din neste som deg selv, og vise hvem Gud er.

Mange skandinaviske gudstjenester i dag er preget av sterilitet og upersonlighet, nakkefellesskap i benkerader og et budskap som ikke når den enkelte. Og det er veldig trist, fordi budskapet om Jesus er historiens beste nyheter. Til alle mennesker, uansett bakgrunn, kultur eller religion.

Gud elsket menneskene så høyt, at han sendte Jesus til jorden, for at Jesus skulle vise menneskene hvem Gud var. Gjennom det han sa, gjorde og levde.

Hvis noen skulle være i tvil om mitt syn på kirken, så er min mening følgende:
Jeg elsker Jesus, men hater religionen som er oppstått som følge av feil proriteringer, menneskeskapte bud og regler, samt persondyrking stort sett hele veien opp gjennom historien, og tilsammen har fått innpakningen "kristen". Blæ!

Hvorfor er så mange prester sykemeldte?

Min venn Sjur Jansen er opptatt av hverandre-verdiene i Bibelen, og skriver mange artikler om kristne, mindre fellesskap og deres fordeler og ulemper. Her har han igjen tatt fatt i sykemeldte prester, som det for tiden dessverre er altfor mange av. Men kanskje av en bestemt årsak?

Snapp av innlegget under:

Hvor mange artikler skal den kristne pressen skrive om utslitte prester og pastorer før den begynner å grave i hva Bibelen sier om prester og pastorer? Det kan jo tenkes at dagens prestepastorrolle ikke fins i Bibelen, og at løsningen ligger der. Hvorfor stiller den kristne pressen så få kritiske spørsmål til prester og pastorer om akkurat dette? 

Les hele innlegget på hans blogg her

De fleste ting kan måles på frukten

Er frukten god, vil man gjerne spise og ha mere. Er frukten sur, råtten eller umoden, blir det motbydelig. Slik er det faktisk på de fleste områder i livet. Er noe godt og positivt, er man imøtekommende. Er noe ulekkert eller frastøtende, vil man ikke ha noe med det å gjøre.

Paulus skriver til de troende, i brevet til Titus:

Våre folk skal lære å være ivrige etter å gjøre godt og hjelpe til, hvor det er behov for det. 
Ellers er det ingen frukt av deres tro.
Titus, kap 3, vers 14.

Jeg tror vi er mange som har en utfordring her. Det er lett nok å snakke om gode ting, eller om ting man ville gjort, HVIS man hadde tid, penger, færre gjøremål, osv. Er man fanget i denne snaren, gjelder det å komme seg ut av den ;-)

Det man sier, tenker og gjør, skaper frukt rundt oss.
God frukt eller dårlig frukt. Eller kanskje bare halvgod frukt?

Jeg ønsker å omgi meg med god frukt, og det betyr at selv om det ikke alltid FØLES behagelig å gjøre det jeg vet er riktig, VIL jeg gjøre det allikevel. Fordi det skaper god frukt, og jeg får som bonus trena karakteren min.

Kirker blir supermarkeder

Rundt 20 kirker i København må stenges. Årsaken er dårlig økonomi og fallende medlemstall i den danske folkekirken. I 2007 var det snakk om at 10 kirker måtte forberede seg på å stenge. Etter en ny gjennomgang av økonomien, har nå antallet steget til det dobbelte. Nå går diskusjonen om hva kirkebyggene kan brukes til når de ikke skal fungere som kirker.

Teolog og religionsforsker Marie Vejrup Nielsen fra Universitetet i Aarhus sier at kirken i Kobenhavn må frigjøre penger, og tror salg eller utleie kan bli positivt for andre kirkelige aktiviteter.
– Man må prøve å se på det som en byttehandel, der salget eller bruken av kirkene kan åpne opp for kirkelige aktiviteter for for eksempel barn og unge, sier Marie Vajrup Nielsen til Kristeligt Dagblad.

Det er ikke bare i Danmark at kirker må stenges. Statskirker over hele Nord-Europa må stenge dørene for vanlig kirkevirksomhet. Kirkene blir gjort om til alt fra supermarked til treningssenter.

Artikkelen er hentet fra Kristelig Dagblad i Danmark, men er dette egentlig veldig trist?
Nei, spør du meg!
Jeg tror mennesker er lei av upersonlig og høytidelig stemning, og vil heller ha ekte relasjoner, hvor man kan snakke om troen, livet, utfordringer og bekymringer. Slike ting løfter mennesker opp, skaper glede og gir mening fremfor sterilitet ritualer. Er min mening :-)

Ill.bilde fra gedaechtnistrainer.net

Kirke uten bygninger?

Når jeg leser Bibelen, prøver jeg å lese uten filter. Da mener jeg å lese slik det står, uten å filtrere informasjonen gjennom mine erfaringer, meninger og ønsker. Det er ikke alltid lett, men innimellom får jeg noen "glimt" av hva jeg tror var den opprinnelige hensikten.

En av disse hensiktene, eller skal jeg heller si, hovedhensikten, det som er det viktigste med hele budskapet, tror jeg er MENNESKER. Gud sendte sin sønn til jorda, for å vise dem hvem Han egentlig var. Og hva gjorde Jesus? Han gikk rundt overalt der mennesker var, gjorde godt mot dem, underviste dem om Guds prinsipper, laget opprør mot de religiøse fariseerne, bandt dem med ord-gåter, og levde sammen med dem. På godt og vondt. I medgang og motgang. Jesus lo med dem, og gråt med dem. Han spiste med dem og festet med dem.

Denne form for liv Jesus presenterte, er ganske så fjernt fra det mange i dag forbinder med kirke og tro.
Det brukes enorme summer på å vedlikeholde store, gamle bygninger som få mennesker benytter. Det betales lønninger til prester, sekretærer, organister, og store organisasjoner holdes i gang med skattepenger. I Danmark kan endog ikke statskirkeprester få lov å vie folk utendørs...

Hva er poenget? Poenget er mennesker. Når mennesker ikke kommer inn i kirkebyggene, eller ikke engang kjenner noen som kan presentere troen på en måte som vekker interesse og fascinasjon, er det på høy tid å stanse opp galskapen og sløseriet.

Mange mennesker søker oppriktig etter en mening med livet. Etter mitt syn er det vanskelig å finne meningen ved å sitte på en kirkebenk, se inn i nakken på personen foran, og høre en prest forkynne med et språkbruk man ikke forstår noe av. Mennesker må møtes der de er. I leiligheten ved siden av deg, på arbeidsplassen din, på skolen, i butikken, i naturen, på golfbanen. Når Jesus møtte mennesker der de var, hvorfor skal vi gjøre det så komplisert?

Kommer det en vekkelse?

Jeg leser nå korrektur på en bok som en bekjent av meg skal utgi i nærmeste fremtid. Den handler om hva kristne i mange kirker og menigheter bruker livet sitt på, og om det er verdt innsatsen. Mange steder snakkes det mye om vekkelse, dvs. at mennesker blir vekket opp fra sin dagligdag, og blir kristne. Det arrangeres mange bønnemøter, vitneseminarer og konferanser for å gjøre de kristne klare for å motta skarene av folk som forventes å storme inn i kirkebygningene.

Sagt på en annen måte: Livet vi lever skaper frukt, og det bør helst være en god og positiv frukt. Hvis vi igjen og igjen gjør de samme tingene uten å lykkes, men forventer samme resultat, BØR det være grunn til å stanse opp og tenke seg skikkelig nøye om...

Forfatteren av boka har mange gode poenger har får belyst, samtidig som han ikke sviner til de mer tradisjonelle kirkesammenhenger hvor vi ser lite frukt ut av arbeid og penger som blir investert i Guds rike. Mange TROR i hvertfall at det er for Guds rike. Av egen erfaring vet jeg at det mange ganger også er for å kunne lønne pastoren, betale bankrenter og arrangere happenings. Blant annet. Hvor mye Guds rike det kommer ut av det, burde ikke være vanskelig å få øye på...

Gled deg til boka kommer før jul - jeg er veldig spent på hva slags respons boka til få.

Kjenner du en kristen?

I sommer uttalte TV-pastoren Egil Svartdal, at grunnen til at nordmenn ikke blir kristne, er fordi de enten kjenner en kristen, eller ikke kjenner en kristen ... Ganske treffende sagt, spør du meg.

Kolossenserbrevet kap 4, vers 5-6:

Vær betenksomme i deres relasjoner med dem, som ikke hører Herren til, så dere får mulighet for å fortelle dem om Kristus. Vær alltid vennlige og imøtekommende, så de får lyst til å snakke med dere.
Tenk over hvordan dere best kan besvare deres spørsmål.

Paulus, som er forfatteren, skriver og gir gode tips og råd til hvordan de kristne skal leve og oppføre seg. Og når jeg leser nettopp disse linjene, må jeg ærlig si at jeg er flau på både min egne og mange andres vegne. Ofte har kristne oppført seg så dumt, sekterisk og innadvendt, at ingen i deres nærhet, kunne drømme om å bli kristne!

KristenDOMMEN (som etter min mening er et fryktelig negativt ladet ord), har gjort livet og troen på Jesus til noe merkelig, utilgjengelig og triste greier, som kun er for de mest interesserte av befolkningen, som helst skal ha ett eller annet handicap eller noe å slite med, så de virkelig "trenger" evangeliets trøst, håp og oppmuntring. På samme måte er troen blitt gjort til noe upersonlig, sterilt og kjedelig, hvor alt skal være perfekt, hvor det ikke er rom for å mislykkes, og du skal ha orden på alt, før du er verdig til å bli med i klubben, dvs. inkludert i en kirke eller menighet.

Alt dette er SÅ LANGT FRA HENSIKTEN jeg tror det er mulig å komme!
Jesus kom ned til jorden for å demonstrere Guds kjærlighet til menneskene.
Han levde sammen med alminnelige mennesker. Han festet med dem, og gråt med dem.
Han oppmuntret dem, helbredet dem, og forklarte hva Guds rike egentlig dreide seg om.
Og da som nå, dreier det seg fortsatt ikke om bud og regler som skulle etterleves fremfor alt; det dreier seg om relasjoner, nye sjanser og muligheter, fellesskap med Gud, og et liv som kan leves MED troen på èn som elsker deg og heier på deg, som vil deg det beste, og som har gode tanker om nettopp DEG. Og meg.

Hvis vi kristne hadde brukt mere tid med Jesus, og mindre tid i kirkebygningene, hadde det blitt mere tid på å være sammen med andre mennesker som har bruk for å høre at Jesus elsker ALLE mennesker, og at det ikke dreier seg om prestasjoner, antall timer innenfor kirkemurene eller mengden av gode gjerninger du og jeg gjør. Bibelteksten er temmelig klar: "... så de får lyst til å snakke med dere".

Håper DU kan finne en kristen som du HAR lyst til å snakke med :-)

Tips til overlevelse under kirkestreiken

Min venn Sjur Jansen skriver mange interessante artikler, og her er en av de bedre som er hentet fra hans blogg om Urmenighet:


Noen timer på overtid unngikk Den norske kirke streik i helgen. Denne gangen var det kirketjenere, organister og kontorfolk det gjaldt. Neste gang kan det være presten som truer med streik.

Her er noen løsninger hvis kirken stenger dørene:

1) Besøk en annen menighet i nærheten, for eksempel en frimenighet. Hva med å henge opp en liste på kirkedøra over andre menigheter i lokalmiljøet?

2) Invitér til kristne hussamlinger, slik de første kristne gjorde, de hadde ikke kirker, organister, prester eller tariffavtaler.

3) Gjør gratis innsats slik at kirken kan holde dørene åpne. Dette kan ikke kalles streikebryteri, innsatsen er jo gratis.Riktignok er det enkelte områder der menighetens medlemmer ikke kan overta direkte, for eksempel kan ikke hvem som helst kjøre traktor på kirkegården for å gjøre klar til nye begravelser. Men i stedet for orgelmusikk kan noen spille gratis på gitar eller piano eller i det minste låse opp kirken.

4) Gjør om på samlingene. Hvis ingen kan spille på instrument eller preke, så gjør som de første kristne: lag et måltid, start samtaler, kom med ulike innslag. I dagens kirker må man da flytte litt på kirkebenkene og hente noen bord i kjelleren.

5) Konfirmasjon er ikke nevnt i Bibelen, det er noe som Kirken har funnet på en gang i kirkehistorien. Hold eventuelt en privat fest, du bryter ikke med Bibelen ved å ikke ha konfirmasjon i Kirken.

6) Bryllup er nevnt i Bibelen, men vielser ble på den tiden ikke arrangert av kirken eller av prester. Både kirker, prester og kirkelige vielser er noe som kom senere. Du kan få papirene i orden fra myndighetene uten prest.

7) Dåp er en del av misjonsoppdraget som Jesus ga de kristne. Men Bibelen sier ikke at man må være prest for å døpe. Faktisk nevner Bibelen ikke en eneste prest som døper, av den enkle grunn at det fantes ikke prester blant de første kristne.
Ordet prest i dag stammer fra det greske ordet for eldste, derfor vil noen hevde at det fantes prester den gangen. Men da blander man begrepene. Det egentlige ordet for prest på gresk brukes i Bibelen om alle kristne.
Selv er jeg for troende dåp, altså ikke barnedåp, men at man bestemmer selv. Men enten man er for det ene eller det andre, behøver man ikke prest eller kirke i dag. Den norske kirke kaller seg luthersk. Luther gikk inn for at man kunne døpe sine barn hjemme, derfor kan ikke norske prester protestere hvis du eller noen andre døper hjemme.
Jeg har tidligere spurt Den norske kirke om dåp og fikk til svar at den godtar dåp som er foretatt andre steder, så lenge dåpen er skjedd i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Dåp kan altså foretas i andre menigheter eller kirkesamfunn, eller hjemme, og man mister ikke medlemsskap i Den norske kirke av den grunn.


8) Nattverd finnes i Bibelen, det var i forbindelse med måltider i husmenighetene. Når dette beskrives i Bibelen, er det ingen prest som settes frem som krav for å dele ut nattverd. Alle kristne kan gjøre dette.

9) Begravelser er nevnt i Bibelen, men de ble ikke ordnet av kirken eller av en prest. Nesten alt ved begravelser kan ordnes privat eller ved hjelp av et begravelsesbyrå. Man behøver ikke prest eller kirke. Man behøver ikke være medlem av Den norske kirke.
Men det er selvsagt et problem hvis de som graver er i streik, for selve plasseringen av de døde bestemmes av myndighetene, det er i Norge ikke lov å begrave døde hvor man vil. Det er bra, ellers kan man plutselig ha kjøpt en hytte med døde kropper begravd utenfor.
Mitt syn er at myndighetene burde regulere flere tomter som begravelsesområder eller spre-asken-områder og at disse områdene kan drives av private organisasjoner eller av myndighetene som et alternativ til kirkegårdene.

Det eneste egentlige problemet ved en kirkestreik er altså begravelser. Ved en eventuell streik håper jeg myndighetene skjærer gjennom og finner en løsning ved det punktet.

(Bildet er fra Jubilee Church i Roma)

Gode gjerninger hjelper ikke...

For tiden leser jeg gjennom brevet til Efeserne i det Nye Testamentet. Her finnes mye oppklarende om gode gjerninger, og hva Guds vilje er.

Kap. 2 fra vers 8:
Ved Guds nåde er dere frelst i kraft av troen på Kristus.
Det er ikke deres egen fortjeneste, men en gave fra Gud.
Det er ikke en belønning for gode gjerninger, derfor er det heller ikke noen som har noe å skryte av.
Gud har gjort oss til det vi er.
Vi er nye skapninger i Jesus Kristus, så vi kan gjøre gode gjerninger, som Gud i forveien har lagt til rette for oss.

Den store forskjellen i å gjøre gode gjerninger, er altså følgende:
Vi gjør gode gjerninger av takknemlig FORDI vi tror på Gud,
vi gjør ikke gode gjerninger FOR Å BLI akseptert av Gud.

Akseptert av Gud, frelst eller andre lignende ord, blir vi når vi tror at Jesus er Guds sønn, og at Jesus ble sendt til jorden for å redde menneskene fra en håpløs tilværelse fyllt av lovregler, bud og ingen fremtid.
Selv om mange mennesker gjennom tidene har prøvd desperat på å gjøre det selv...

Når barnet arver ...

Tenk på et lite barn, som arver alt det den rike faren eier.
Inntil barnet blir myndig, eller inntil det tidspunktet som faren har bestemt, har barnet ingen rettigheter over arven, og kan sammenlignes med de andre ansatte.

Barnet er under oppsyn av en verge, og arven passes av andre inntil det tidspunktet hvor han eller hun skal overta alt faren eide.

På samme måte er det også med oss.
Inntil Jesus kom, levde vi som umyndige barn. Vi levde som slaver av religiøse regler og verdens tankegang.

Men da tiden kom, som Gud hadde bestemt på forhånd, sendte han sin sønn til jorden, født av en kvinne.
Jesus gikk inn under LOVENS herredømme, for å kunne frikjøpe oss FRA å være slaver av loven, og gi oss fulle rettigheter som Guds sanne barn!

Da dere nå er blitt Guds barn, har Gud gitt dere sin egen sønns Ånd, og det er den Ånd som gjør at vi kan kalle Gud våres FAR. Altså er dere ikke lenger slaver, men Guds barn. Og når dere er Guds barn, er dere også arvinger til alt det som Gud har for sine barn.

Teksten er fra Paulus, hentet fra brevet til Galaterne, kapittel 4 og de første 7 vers.
Paulus forklarer her noe som virkelig, etter min mening, er kjernen i Bibelen:
- Det er ikke meningen at kristne skal leve etter loven og forskriftene (Toraen/Mosebøkene)
- Livet handler ikke om bud og regler, men fellesskap og relasjon
- Vi har tilgang til alt som Gud har for alle sine barn (vers 7), og kan bruke av det

Hvilke utrolig oppmuntrende linjer å lese en blåsete torsdag morgen!

Dette budskapet er hva både Jesus og Paulus snakker mye om, og bør skinne gjennom i oss kristne i mye større grad i år 2010 ...

Enhet er noe vi er - og burde være!

Jeg er kommet til Galaterne, og pløyer meg gjennom kapittel 3, hvor jeg leser i vers 27:

Alle dere som ble døpt til å tilhøre Kristus, har ikledt dere Kristus.
Det er oppstått en HELT NY ENHET mellom jøder og grekere, slaver og frie folk, menn og kvinner.

Vi er ALLE BLITT ETT på grunn av vår FELLES tro på Kristus.

(Mine uthevinger)

Dette er suverent!
Det styrker også det jeg tror er Guds tanke, at det ikke skal være hundrevis av forskjellige slags kirker, menigheter og kristne grupperinger, som hver kjøres deres egen dagsorden, og vektlegger forskjellige særheter av troen.

Det er slike setninger i Bibelen som gjør meg skikkelig glad, og forventningsfull til at ALLE som bekjenner Jesus som Herre, kan møtes, forenes, og ha fellesskap. På tross av ulike oppfatninger eller meninger om vanskelige emner i Skriften.

Vil du være med i fellesskapet???

Den nye pakt = Den nye avtalen

Bibelen er utgitt på mange språk og i diverse oversettelser og tolkninger.

I Danmark har det kommet ut et Ny-testamente, som er kalt "Den nye avtale", hvilket er ganske interessant når man leser hvorfor. Og dette er sakset fra det danske bibelselskapet.

Ordet testamente kommer fra det latinske testamentum, som igen er en oversættelse af det græske ord diatheke, der betyder pagt. På nudansk er et testamente noget folk skriver før de dør, hvor der står, hvem der skal arve deres ting og penge.

Sådan et testamente er Det Nye Testamente jo ikke.

Så kunne man have valgt betegnelsen Den nye Pagt, men ordet pagt bruges på almindeligt dansk kun i officielle politiske eller juridiske sammenhænge.

Det nudanske ord for pagt er aftale. Valget er derfor faldet på ordet aftale, fordi det med enkle ord beskriver, hvad teksterne i Det Nye Testamente handler om:

At Gud laver en ny aftale med mennesker, hvor det ikke kommer an på om man overholder loven, men hvor troen er det centrale.

Gennem det Jesus gør, hans død og opstandelse, kommer der med andre ord et nyt forhold mellem Gud og mennesker, med nye vilkår og rammer, sat og givet af Gud.

Dette gjør meg skikkelig begeistret!

Det er jo nettopp dette evangeliet handler om - at Gud ga oss nye sjanser.

Vi skal ikke lenger forholde - eller overholde - alle bud og regler i det Gamle Testamente i Bibelen. Det klarer nemlig ikke mennesker i dag allikevel. Og det visste Gud godt, tror jeg. Og gjemte det beste han hadde til tiden var inne; nemlig Jesus som kom til Jorden og viste oss hvordan Gud EGENTLIG er.

Jesus gjorde det umulige mulig, da han brøt forbannelsen som lå over menneskene, og gjorde veien åpen for at alle mennesker - også du og jeg - har full adgang til Gud selv. Wow!

Fri adgang til Gud

2. Korinterbrev kap 3, vers 16 og 17:

Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort.Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

Disse linjene står skrevet i en sammenheng hvor overskriften er "Tjenere for den nye pakt". Den nye pakt startet når Jesus hadde stått opp igjen fra graven, og avsluttet samtidig den gamle pakt som besto av Loven/Toraen (alle lovene, påbudene og ordningene det står om i Mosebøkene). 

Det betydde et meget stort sceneskifte, fordi Gud nå ble tilgjengelige for alle mennesker på et personlig nivå. 

Inntil da hadde det kun vært prestene og profetene (hvis de slapp til) som hadde formidlet Guds vilje til folket. 

Nå ble Den Allmektige tilgjengelig for alle som søker han, og slik er det fortsatt!

Jeg syns det er et privilegie å kunne ha fri adgang til min Gud hele døgnet, uansett hvor jeg befinner meg, eller hvilke behov jeg (eller andre) måtte ha - da blir det personlig ...

Sommerstevne i Sarons Dal - også i Frederikshavn

Selv om vi hadde veldig lyst til å være med på sommerstevnet i Sarons Dal i år, valgte vi av forskjellige årsaker å bli hjemme.

En stor trøst er derfor at man kan følge alle møtene LIVE via internettet! Vi bruker lillePCen, har en tykk kabel fra PCen til TVen + en liten kabel til lyden, og vi kan dermed se ganske godt både bilde og lyd fra møtene.

Noen av møtene er litt hakkete, enkelte har vi ikke kunnet se, men f.eks. tirsdag kveld med Egil Svartdal ble perfekt transmittert. Onsdag kveld med Åge Åleskjær var en del hakkete, men ingen problemer med å forstå sammenhengen.

Hvorfor vi velger sommerstevne herfra?
Det er flere årsaker til det, blant annet:
- Misjons- og humanitærarbeidet fra Sarons Dal er tverrkirkelig og inkluderende
- Både ansatte og gjestetalerne er ujålete og folkelige, samtidig som de har en ekte kjærlighet til menneskene de betjener
- Arbeidet som gjøres ut fra Sarons Dal bringer synlig, stor frukt!

Alle mennesker er viktige!

1. Korinterbrev kapittel 12, vers 12-27

Dette omhandler ifølge den moderne overskriften nådegaver, men uansett så forklarer Paulus etter de første linjene hvordan menneskekroppen henger sammen, ved at alle delene på legemet har sin plass og funksjon. For hvis alle delene var arm, ville ikke kroppen fungere slik den var tenkt å gjøre.

Paulus viser ved disse eksemplene hvor viktig det er med mangfold, samtidig som at alle menneskene er viktige. Han bruker lang tid på å vise til kroppens funksjon, og det er genialt, fordi alle som leser dette forstår hans eksempel, selv ca 2000 år etter at det ble skrevet...

Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, 25 for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.

Når jeg leser slike ting, blir jeg skikkelig glad!
Her er alle mennesker inkludert, ingen oversett eller glemt i mengden...

27 Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer.

Avslutningsvis kommer setningen i vers 27, og gjør at man får en aha-opplevelse, hvis man har skjønt alle eksemplene med kroppen i de ovenstående linjene. Videre skriver han om nådegavene vi kan få del av, for å hjelpe og oppbygge hverandre.

Jeg syns dette kapittelet forklarer på en suverèn måte hvor høyt Gud tenker om oss mennesker, og hvor viktig det er at fellesskapet i menigheten fungerer, så dette blir virkelighet.

(Bilde fra picsdigger.com)

Det er Guds sak å bedømme sine tjeneres arbeide

I dag er jeg i første brevet til Korinterne i det Nye Testamente, og leser ovenstående i kapittel 4.

Paulus skriver til de kristne i Korint, at de skal se på Paulus, Apollos og de andre fremtredende arbeidere, som alminnelige medarbeidere og forvaltere. Paulus bryr seg lite om hva andre mennesker mener om ham, men tjener Gud og de kristne 100%, så må Gud dømme han når tiden kommer, skriver han.

Han oppfordrer de kristne til å sterkt til å ikke ta forhastede slutninger og dømme folk før tiden.
Det skal nok Gud ta seg av.

En oppfordring til både deg og meg, som stadig er like viktig i dag, snart 2000 år etter datering :-)

Oppsummeringer er bra

Romerbrevet kan ofte være et tungt brev å lese syns jeg, derfor er det veldig bra når Paulus oppsummerer viktige ting innimellom, så man kan ta seg inn igjen, når tråden har blitt litt borte underveis :-)

Nå er jeg i Romerbrevets kapittel 9, vers 30-33:
Hva kan vi trekke ut fra dette her?
At folk, som ikke er jøder, og som ikke strevde etter å bli akseptert av Gud, ble akseptert, vel å merke på grunn av deres tro.
Men jødene, som hele tiden strevde etter det ved å overholde loven, aldri oppnådde det.
Hvorfor ikke?
Fordi de mente at han ville godta dem på grunn av deres gode gjerninger, og ikke på grunn av deres tro.
De snublet over "anstøts-steinen", og dermed oppfylte de Skriftens ord:
Jeg legger en anstøtsstein på Zions fjell, og folk vil snuble over den.
Men de som tror på ham, vil ikke bli skuffet"

Paulus skriver i disse kapitlene om at det ikke er noen forskjell på jøder og andre etterfølgere av Jesus, så lenge troen er på plass. Troen er det viktige, og ikke gjerninger, som dessverre mange mener skulle være nøkkelen for å bli akseptert av Gud.

Gjerningene kommer som et resultat av troen, og er en naturlig frukt av å tro.
Men motsatt vei, fører det ingensteds hen, kun i selvrettferdighet og falske forhåpninger ...

(Det litt triste bilde som skal være Paulus, er fra nettsiden til LavistaChurchofChrist)

Gud elsker ALLE mennesker like høyt - gjør vi?

Johannes kap 3, vers 16

”For Gud elsket nemlig verden så høyt, at han ga sin eneste sønn, for at enhver som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men få det evige liv”

Disse linjene har kunnet utenat i mange år, men for noen uker siden forsto jeg dem på en annen måte. Jeg hørte på en amerikansk taler på min iPhone mens jeg syklet til jobben, og han fortalte noe jeg aldri har tenkt på før.

Vi mennesker elsker andre mennesker i ulik grad.
Nære familiemedlemmer som kone eller samboer, og barn elsker mange veldig høyt. Om disse skulle omkomme faller hele verden i grus for de etterlatte, noe som skyldes at kjærligheten var veldig stor til nettopp disse menneskene.
Fjerne familiemedlemmer, naboer, eller arbeidskollegaer kan man ha en betydelig mer nyansert kjærlighetsforhold til. Hvis disse menneskene blir utsatt for en ulykke, er det ikke sikkert man engang tenker noe særlig over det, selv om man syns det er trist.
Så har man kanskje noen riktig gode venner, som kommer midt i mellom de to kategoriene over.

Det jeg prøver å få frem, er at vi mennesker ikke elsker alle mennesker like mye.
Men det gjør Gud, var denne predikantens påstand.
Gud gjør ikke forskjell på folk, og elsker alle mennesker like mye.
Like mye som sin sønn, som ga sitt liv for deg og meg.
Tanken om at Gud elsker meg (og deg) like mye som han elsker Jesus, var noe jeg ikke hadde hørt før.

Når jeg fikk tenkt gjennom dette litt, stemmer det egentlig ganske godt med andre historier i Bibelen.
For eksempel om den fortapte sønnen, hvor faren hver dag i flere år står og speider etter han ved porten, i håp om at gutten ville returnere til sitt hjem, selv om han hadde fått halve arven. Og sløst den bort.
Eller historien om hyrden som går og leter etter den siste sauen i flokken. Selv om han hadde de 99 på plass, gjorde han seg umake om å finne den ene som manglet. Det er kjærlighet. Og trofasthet.

Noen som har flere eksempler?

Gi seg glad?

Den gavmilde øker sin rikdom,
gnieren øker kun sin fattigdom.
Den som gir til andre, får mere igjen,
den som avhjelper nød, blir selv hjulpet
Ordspråkene 11:24-25

Disse linjene syns jeg er stilige, fordi de ikke er logiske, men jeg erfarer at de virker allikevel!
I det naturlige skulle man ikke bli rikere, når man er gavmild. Men det kan skje allikevel, både med penger, tid, lykke, osv.

I perioder hvor jeg føler meg nedfor, har jeg lett for å bli sittende i sofaen.
Hvis jeg derimot gjør noe for andre, får jeg det straks bedre.
På èn måte kan man jo si at det er av egoistiske årsaker man hjelper andre, men det tror jeg ikke man skal skamme seg over, det blir jo en vinn-vinn-situasjon for begge parter. Og ingen taper :-)

Jeg tror det er noe guddommelig som skjer, i det øyeblikket vi flytter fokus fra oss selv, til vår neste.
Det tror jeg er Guds tanke fra evigheten.
Derfor sendte Han Jesus til jorden, for å vise oss at Han bryr seg ...

Paulus refser hykleri og religiøsitet i menigheter

Kolosserbrevet kap 3, vers 14 "Fremfor alt skal deres liv være preget av kjærlighet, som er det beste middel til å knytte oss sammen".

Søndag morgen leste jeg brevet til Kolossenserne, etter å ha blitt oppmuntret dagen før med noen linjer herfra, via en god venn. Og da forsto jeg at det nok var lenge siden jeg hadde lest dette brevet.

Det Paulus skriver fra sin husarrest i Roma, til menighetene i Kolosse, er veldig oppmuntrende selv 2000 år etter beregnet datering. Paulus tar et kraftig oppgjør med de mennesker som prøver å avlede de Jesus-troende med tradisjoner, ritualer, forførende filosofier og innholdsløse ideologier. Blant annet :-).
I kap 3 vers 16 "Dere skal derfor ikke føle noen fordømmelse hvis noen kritiserer dere for hva dere spiser og drikker... følg ikke de mennesker som insisterer på ytre fromhet, tilber engler, fordyper seg i egne drømmer og syner og skryter/praler av deres menneskelige visdom".
Fra vers 20 skriver han at fordi vi ikke lenger er underlagt denne verdens regler, så hvorfor fortsette med å henge seg opp i lovbud som f.eks "Det må du ikke bruke", "Disse ting er forbudt å spise" eller "Det må du ikke bruke". En slik lære med bud og regler bygger bare på mennesketanker, som kan høres fromt ut, og man kan bli fristet til å tro at slik ytre religiøsitet, påtatt ydmykhet og asketiske påbud er uttrykk for sann visdom. Men i virkeligheten er de uten verdi og effekt over for hjertets ondskap.

I stedet for alle de ytre tegnene på religiøsitet, maner Paulus til det ekte livet med Jesus på førsteplassen. Der Jesu kjærlighet overskygger det selviske og hyklerske, og vårt høyeste ønske er å gjøre Hans vilje. Det krever at vi er bevisste våre valg og beslutninger, og ikke kjører en egen skjult dagsorden for å få VÅR vilje gjennom i relasjoner med andre mennesker.

Vers 14 "Fremfor alt skal deres liv være preget av kjærlighet, som er det beste middel til å knytte oss sammen".

Noe annet som er veldig interessant her, er at Paulus ber om at brevet blir sendt rundt til menighetene i Kolosse, og deretter til menigheten i Laodikea. Han hilser også til menigheten som samles i Nymfas hjem. Med andre ord: Menighetene var ikke kun èn bygning med masse mennesker i, i hver by. Men Paulus skriver til MENIGHETEN, som er de kristne i en by eller område, uansett hvordan de samles eller har organisert seg.

Jeg har blitt lært opp til at brevene var til èn samling av mennesker i hver by, og har aldri helt forstått hvordan dette skulle kunne la seg gjøre i praksis, når man leser i NTs brev om det personlige og nære fellesskapet som skulle råde i de forskjellige menighetene. Det vil jo være helt umulig å kunne se og ha relasjon med alle menneskene hvis en samling mennesker på samme plassen skulle romme mange tusen, i èn bygning.

Når man ser at menigheten besto av mange større og mindre grupper av mennesker, som møttes i de mange hjem i et geografisk avgrenset område som f.eks Kolosse, gir det ihvertfall meg håp om at det er mulig å leve slik de første kristne gjorde, de som møttes daglig, spiste sammen, delte livet og priste Gud (som det står om i Apostlenes Gjerninger kap 2 vers 43-46.
Et slikt menighetsliv vil jeg ha!

(Bilde fra Harvard Filmarkiv)

Lederne som ikke har peiling allikevel

Johannes evangelium, kapittel 7
Vers 48 ""Er det kanskje en eneste av fariseerne eller de andre jødiske ledere, som tror på at han er Messias? Men den uvitende hopen, som ikke kjenner Toraen, de er under Guds dom".

Det er veldig spennende og lese dette kapitlet, hvor folket under Løvhyttefesten er kjempenysgjerrige på om Jesus virkelig er den lovede Messias. Snakken og ryktene går høyt, men lederne er overbeviste om at Jesus bare er en flipp. Miraklene han gjorde blir nedtonet, og fordi han ble født i Galilea utelukker de totalt at alt det andre han både gjør og sier, stemmer meget godt med hva profetene har forutsagt.

Historien er interessant, fordi skråsikre ledere, som er overbeviste om at kun de selv (og sin gruppe av mennesker) alltid har rett, og alltid ser det hele bildet, frem til i dag har vært et stort problem. Når slike ledere får posisjoner - eller tar ledende posisjoner - blir det farlig.
Bakover i historien har det skjedd mye ulykke, tvang, mord, osv. fordi totalt uegnede mennesker kommer til makten, og fordi de ofte har karisma og dukker opp på riktige tidspunkt, f.eks. når et land skal gjenreises, føre et folk ut av kriser eller vinne kriger, får de stor oppslutning og blir hyllet som helter.

Baksiden av medaljen kommer ofte ikke frem før senere. Og først da ser man hvor galt det ofte har gått med deler av en befolkning, f.eks. ved jødeutryddelsene under 2.verdenskrig. Eller hvor mange penger som er blitt unndratt. Eller hvor mye smøring som måtte til for å få en stor jobb.
I ettertid er det lett å være klok, når man ser hele bildet i speilet.

Jeg tror det er viktig å tenke selv.
Det er viktig å undersøke tingene, ha sin egen mening og kunne forklare hvorfor man mener som man gjør. Det er mye lettere å kunne både respektere og lytte til en som vet hvorfor han mener som han gjør.
Samtidig er det viktig å kunne lytte til andre, vise respekt og la andre få forklare hva de mener.
Dette kalles fellesskap og kommunikasjon, og fører ofte til relasjon.

Det er utrolig hvor mange utfordringer som er blitt løst på den måten, og hvor mange ting som kan bli løst ved å snakke sammen.
Dagens utfordring er: Snakk sammen - og vit hva du snakker om.

Opptatt av retninger og bevegelser?

Johannes evangelium kap 3, vers 22-30
Vers 27, "Johannes svarte: Det er Gud som gir hver enkelt av oss bestemte oppgaver..."

Jesus gikk rundt i Judea, og samtidig drev Johannes fortsatt å døpte mennesker som ville omvende seg fra synd, og gjøre Guds vilje.

Det jeg syns er det merkbare i disse linjene, er at Johannes ikke blir nervøs eller sur fordi retten til å døpe blir diskutert blant disiplene og en av de jødiske lederne. Og heller ikke at menneskene som ble døpt, nå holdt seg til Jesus i stedet for Johannes` egne disipler.

Johannes svarer at vi alle har forskjellige oppgaver, og at den aldri skal være en trussel for Guds vilje eller skal være noe monopol på en tjeneste eller oppgave. Hvis vi utfører vår del av jobben, er det også lettere for at andre gjør sin del, og sammen kan Guds rike gå frem overalt hvor vi ferdes.

Mange steder har kirkeretningene og -bevegelsene kjørt hvert sitt monopol på kirke, noe som absolutt ikke er i tråd med Jesu ord om at "alle skal se hvordan de elsker hverandre". Personlig tror jeg monopol-tankene fort kommer på banen, når vi ikke selv er trygge på hvem vi er i Jesus, og er fortrolig med hva som er vår egen oppgave i den store sammenhengen.

Oppfordringen ut fra denne teksten til meg, tror jeg er følgende:
Gjør din del av oppgaven helhjertet, og se deg som en del av den store helheten i Guds rike.

Hvordan blir man døpt?

Johannes evangelium kap. 3
vers 23 "Johannes døpte fortsatt mange mennesker, for folk fortsatte med å strømme ut til ham. Han oppholdt seg oppe ved Ænon i nærheten av Salem, hvor det var masse vann."

Jeg har ingen tro på å holde lange dåpsdebatter om hvor mye vann som skal være til stede for at man kan bli døpt, hvem som skal døpe, eller hva som skal skje etterpå.

Bibelteksten over forklarer ganske enkelt at Johannes oppholdt seg ved Ænon, fordi det var masse vann der. Det virker på meg som ganske logisk, at hvis man skal dykkes under vannet med hele kroppen for å bli døpt, er det praktisk å gjøre det på et sted med mye vann.

Skal man "bestenkes" med noen dråper, kan det gjøres hvorsomhelst.

Det interessante er også å lese flere steder i Nye Testamente, hvordan vanlige mennesker og troende døpte, når det var anledning eller spørsmål om det. I bl.a. Statskirken/Folkekirken blir babyer døpt ca 3 måneder etter deres fødsel, på foreldrenes beslutning. I Danmark svarer en av foreldrene "ja" til prestens spørsmål om moren eller faren lover å oppdra babyen og etterhvert barnet i den kristne tro og oppførsel. Det er et ganske stort løfte å gi, når menneskene har en fri vilje.

I mange frikirker, f.eks. pinsekirkene og baptistkirkene blir mennesket døpt først når det selv ønsker det og har bestemt seg for at det vil tro på Jesus. Det skjer oftest fra barnet er 6 år og oppover. Mine kones bestemor ble først døpt (av egen vilje) når hun var langt over 60 år!

Poenget her er at man døper seg når man har bestemt seg får å følge Jesus.
Og da behøver man ikke vente i ukes- eller månedsvis på å utføre handlingen. Eller vente på at en prest har tid til å gjøre det.
Det er bare å gå i gang, liksom det ble praktisert i det Nye Testamente.

For eksempel:
Apostlenes Gjerninger, kap 8 fra vers 26
Filip forteller den Etiopiske hoffmannen hva noen linjer fra det Gamle Testamente betyr, og hoffmannen forstår plutselig Guds hensikt med skriften. Da de litt senere kommer forbi et vann, spør hoffmannen om han kan bli døpt, hvilket Filip gjør. Deretter rykker Ånden Filip bort til et annet sted, og hoffmannen reiser lykkelig videre.

Apostlenens Gjerninger, kap 9 vers 18
Gud talte til Ananias om at han skulle gå til Saulus. Ananias la sine hender på Saulus (så han igjen fikk synet), han reiste seg opp, og deretter ble han døpt.

Jeg tror vi har gjort Bibelsk dåp til noe mye større og mer høytidelig enn hva som var tanken bak handlingen. Ved å praktisere ordninger som at kun prester skal utføre dåp, avlegger vi den allmenne presteskap hvor alle troende kan døpe, såfremt personen ønsker å bli døpt og tilhøre Jesus.

Bønn er fellesskap - ikke plikt

Den siste tiden har jeg tenkt mye over det å be.
Be skal være fellesskap med Gud.
Men hvis fellesskap blir en plikt, er det ikke noe man gleder seg til eller gjerne vil bruke tid på.

Hvis jeg har en kamerat som ringer og vil prate litt, er det ikke alltid jeg har anledning til å gjøre dette der og da. Da spør jeg om jeg kan ringe han litt senere, for at han skal få min fulle oppmerksomhet.
Hvis jeg allikevel gjennomfører samtalen, blir den ofte mere stresset, ufullstendig og jeg engasjerer meg ikke 100% som jeg gjerne vil.

Sånn er det ikke med Gud.
Når du eller jeg kommer, har han alltid tid til å høre.
Og ikke bare høre, men fellesskap er to-veis kommunikasjon.
Er det bare jeg som snakker, blir det ikke fellesskap, men monolog.
Selvfølgelig har jeg noen ganger bruk for å bare "tømme" meg og la tanker og frustrasjoner få fritt utløp, men ikke HVER gang. Da er det noe som ikke stemmer.

På samme måte er det i ekteskapet mitt med Pia.
Hvis det alltid er jeg som snakker, forteller og forklarer, blir det ikke fellesskap.
Og hun vil ganske snart bli utilfreds med situasjonen..
Og det vil også jeg, fordi hvis jeg ikke hører hennes tanker, meninger og opplevelser, får jeg ingen respons eller tilbakemelding. Og fellesskapet blir borte. Og erstattes med bo-fellesskap eller isolasjon.

Det er forskjellige måter å be på, og når man er samlet flere for å be om samme ting, foregår det på en annen og mer strukturert måte.
Men selve livsnerven til himmelen, er vårt personlige fellesskap i enerom, eller hvor det måtte være anledning til å "koble seg på" med vår himmelske Far, som svært gjerne vil være sammen med oss.

De fleste har ikke noe i mot Jesus

Mange mennesker i mange land har mange ulike oppfatninger av den religion som ofte kalles kristendommen.
Det er et forferdellig ord syns jeg! ..DOMMEN!

Og jeg har heller ikke noe til overs for kristenDOMMEN eller religionen eller hva man skal kalle den det mange i den vestlige verden kaller bøkene i Bibelen og troen på det hele.

Jeg tror alt dette + kirkepolitikk, er med på å formørke og tilsløre budskapet om hva det egentlig dreier seg om: Jesus kom til jorden for å vise hvordan Gud er.

Jesus gikk rundt og gjorde godt mot mennesker, han helbredet de syke, trøstet de svake, oppmuntret, deltok på fester og ble ofte iaktatt mens han spiste sammen med alle slags mennesketyper. Hvem kan ha noe i mot en slik type?

Joda, prestene og mange med såkalt høy stilling, kritiserte han for å være kamerat med alle typer mennesker. Og når vennene hans ikke overholdt alle budene i loven (Mosebøkene først i Bibelen), stilte han spørsmål til lederne selv om deres egen rettferdighet. De hadde nemlig selv "svin på skogen".

Så min oppfatning er i år 2010 at mange mennesker ikke klarer religionen, noen er trette av deres kirkesamfunn eller kirkebevegelse eller forening, men INGEN har noe i mot Jesus som person!
Han fascinerer stadig både unge og gamle mennesker med sine ord, billedspråk og måten og angripe situasjoner på - fortsatt like aktuelle ca 2000 år etter hans vandring på jorden...

Hensikten

Hensikten med denne bloggen er å dele tanker og ord jeg opplever i mine studier av Bibelen.
Svært ofte stemmer ikke det jeg leser, med tradisjonen og hva som praktiseres - eller ikke praktiseres - i nåtidens kristne samlinger.

I bloggen vil jeg særlig ta frem hva Jesus sa, gjorde og hva jeg tror jeg han MENTE om menneskene, presteskapet, staten, penger, fellesskap, osv. For Jesus snakket spesielt mye om disse forhold, og da tror jeg han syns det var ekstra viktig.

Jeg håper ordene kan bli til liv og mening for deg som leser!
Både til deg som bekjenner deg som "aktiv kristen" og til deg som er nysgjerrig på hva dette med Jesus egentlig dreier seg om.