Kirke uten bygninger?

Når jeg leser Bibelen, prøver jeg å lese uten filter. Da mener jeg å lese slik det står, uten å filtrere informasjonen gjennom mine erfaringer, meninger og ønsker. Det er ikke alltid lett, men innimellom får jeg noen "glimt" av hva jeg tror var den opprinnelige hensikten.

En av disse hensiktene, eller skal jeg heller si, hovedhensikten, det som er det viktigste med hele budskapet, tror jeg er MENNESKER. Gud sendte sin sønn til jorda, for å vise dem hvem Han egentlig var. Og hva gjorde Jesus? Han gikk rundt overalt der mennesker var, gjorde godt mot dem, underviste dem om Guds prinsipper, laget opprør mot de religiøse fariseerne, bandt dem med ord-gåter, og levde sammen med dem. På godt og vondt. I medgang og motgang. Jesus lo med dem, og gråt med dem. Han spiste med dem og festet med dem.

Denne form for liv Jesus presenterte, er ganske så fjernt fra det mange i dag forbinder med kirke og tro.
Det brukes enorme summer på å vedlikeholde store, gamle bygninger som få mennesker benytter. Det betales lønninger til prester, sekretærer, organister, og store organisasjoner holdes i gang med skattepenger. I Danmark kan endog ikke statskirkeprester få lov å vie folk utendørs...

Hva er poenget? Poenget er mennesker. Når mennesker ikke kommer inn i kirkebyggene, eller ikke engang kjenner noen som kan presentere troen på en måte som vekker interesse og fascinasjon, er det på høy tid å stanse opp galskapen og sløseriet.

Mange mennesker søker oppriktig etter en mening med livet. Etter mitt syn er det vanskelig å finne meningen ved å sitte på en kirkebenk, se inn i nakken på personen foran, og høre en prest forkynne med et språkbruk man ikke forstår noe av. Mennesker må møtes der de er. I leiligheten ved siden av deg, på arbeidsplassen din, på skolen, i butikken, i naturen, på golfbanen. Når Jesus møtte mennesker der de var, hvorfor skal vi gjøre det så komplisert?