Inntil barnet blir myndig, eller inntil det tidspunktet som faren har bestemt, har barnet ingen rettigheter over arven, og kan sammenlignes med de andre ansatte.
Barnet er under oppsyn av en verge, og arven passes av andre inntil det tidspunktet hvor han eller hun skal overta alt faren eide.
På samme måte er det også med oss.
Inntil Jesus kom, levde vi som umyndige barn. Vi levde som slaver av religiøse regler og verdens tankegang.
Men da tiden kom, som Gud hadde bestemt på forhånd, sendte han sin sønn til jorden, født av en kvinne.
Jesus gikk inn under LOVENS herredømme, for å kunne frikjøpe oss FRA å være slaver av loven, og gi oss fulle rettigheter som Guds sanne barn!
Da dere nå er blitt Guds barn, har Gud gitt dere sin egen sønns Ånd, og det er den Ånd som gjør at vi kan kalle Gud våres FAR. Altså er dere ikke lenger slaver, men Guds barn. Og når dere er Guds barn, er dere også arvinger til alt det som Gud har for sine barn.
Teksten er fra Paulus, hentet fra brevet til Galaterne, kapittel 4 og de første 7 vers.
Paulus forklarer her noe som virkelig, etter min mening, er kjernen i Bibelen:
- Det er ikke meningen at kristne skal leve etter loven og forskriftene (Toraen/Mosebøkene)
- Livet handler ikke om bud og regler, men fellesskap og relasjon
- Vi har tilgang til alt som Gud har for alle sine barn (vers 7), og kan bruke av det
Hvilke utrolig oppmuntrende linjer å lese en blåsete torsdag morgen!
Dette budskapet er hva både Jesus og Paulus snakker mye om, og bør skinne gjennom i oss kristne i mye større grad i år 2010 ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar