Nørlem Kirke - hvor har presten gjemt seg?

Sist søndag var vi til barnedåp i Nørlem Kirke ved Lemvig i Vestjylland. Det som ble sagt og gjort var forsåvidt greit nok, selv om jeg ikke har sansen for barnedåp. Jeg tror mennesker selv skal og må velge om de vil tro, og ikke leve på et løfte en av foreldrene en gang gav presten mens han eller hun holdt babyen på armen.

Men poenget mitt i denne artikkelen er kirkens merkverdige utforming.
Presten er mer eller mindre gjemt langt innenfor en buet murvegg fremst i kirkerommet (se bilde nummer to), så de mennesker som sitter langt fremme og på sidene, ikke har sjans til å se hva som foregår. Eller se dem som foretar seg ett eller annet inne ved alteret. Prekestolen er riktignok montert høyt oppe på veggen i kirkerommet, men det meste foregår jo ikke derfra!

Dette er dessverre langtfra det eneste eksemplet på hvordan mange kirker er bygget. Det må være så fjernt som det er mulig å komme fra hensikten med å samles som kristne: Nemlig fellesskapet. Og det blir vanskelig å ha fellesskap når en prest er plassert langt unna de øvrige deltakerne i gudstjenesten, eller står i en kasse høyt oppe på veggen.

Igjen kommer jeg tilbake til tanken om de enkle hussamlingene som de første kristne praktiserte.
Man møttes i private hjem, alle kunne si noe, ingen druknet i mengden og evangeliet hadde stor fremgang :-)