Nørlem Kirke - hvor har presten gjemt seg?

Sist søndag var vi til barnedåp i Nørlem Kirke ved Lemvig i Vestjylland. Det som ble sagt og gjort var forsåvidt greit nok, selv om jeg ikke har sansen for barnedåp. Jeg tror mennesker selv skal og må velge om de vil tro, og ikke leve på et løfte en av foreldrene en gang gav presten mens han eller hun holdt babyen på armen.

Men poenget mitt i denne artikkelen er kirkens merkverdige utforming.
Presten er mer eller mindre gjemt langt innenfor en buet murvegg fremst i kirkerommet (se bilde nummer to), så de mennesker som sitter langt fremme og på sidene, ikke har sjans til å se hva som foregår. Eller se dem som foretar seg ett eller annet inne ved alteret. Prekestolen er riktignok montert høyt oppe på veggen i kirkerommet, men det meste foregår jo ikke derfra!

Dette er dessverre langtfra det eneste eksemplet på hvordan mange kirker er bygget. Det må være så fjernt som det er mulig å komme fra hensikten med å samles som kristne: Nemlig fellesskapet. Og det blir vanskelig å ha fellesskap når en prest er plassert langt unna de øvrige deltakerne i gudstjenesten, eller står i en kasse høyt oppe på veggen.

Igjen kommer jeg tilbake til tanken om de enkle hussamlingene som de første kristne praktiserte.
Man møttes i private hjem, alle kunne si noe, ingen druknet i mengden og evangeliet hadde stor fremgang :-)

Luthersk Mission vil ikke akseptere andre kirker

Danske Luthersk Mission har nettopp utgitt en veiledning (!) hvor det fremkommer hva kirkesamfunnet kan tillate seg av fellesskap med andre kirker og menigheter. Ja, du leser faktisk riktig, og det er helt utrolig at det skjer i år 2011 spør du meg...

Formannen i Luthersk Mission Jens Peter Rejkjær (bildet) forklarer til avisen Udfordringen, at de ikke ønsker at foreningen skal benytte forkynnere som "har en mer reformert tilgang", og samtidig ønskes det heller ikke at foreningens egne forkynnere og predikanter kan medvirke i alminnelige arrangementer i sammenhenger hvor "det er en mer reformert tilgang". Puh... beklager at jeg ikke klarer å formulere det enklere, for dette er nemlig ikke enkelt!

Hva mener mannen så egentlig?
Han sier at det er forskjell på dåpssynet og synet på helliggjørelsesprosessen. Hvor man i den reformerte kirke ser voksendåpen (den troende bestemmer selv når han/hun vil bli døpt) som en bekjennelseshandling, så døper Luthersk Mission barna uten at de selv kan ta stilling til det. I dåpen får barna Guds tilsagn og løfte, som står fast selv om de senere kommer vekk fra troen og har bruk for en ny omvendelse.

Journalist Svend Løbner spør da : -Men er ikke alle kristne enige om at Jesus er frelsens vei, og at troen på Jesus ikke er viktigere enn dåpen?

Nei, slik vil han ikke si det. Og legger til at det tverrkirkelige samarbeidet begrenses til særlige arrangementer, hvor man på forhånd må lage klare avtaler for hva det skal tales om.

Jeg har egentlig ikke ord for slik forferdelig byråkrati, og samtidig skjønner jeg ikke hvordan man kan lese Bibelen så skjevt. Gjennom hele det Nye Testamente handler det jo om nettopp det at Jesus er det viktigste!
Tror jeg avslutter her, kjenner jeg kunne sagt mye, mye mer ...