De fleste ting kan måles på frukten

Er frukten god, vil man gjerne spise og ha mere. Er frukten sur, råtten eller umoden, blir det motbydelig. Slik er det faktisk på de fleste områder i livet. Er noe godt og positivt, er man imøtekommende. Er noe ulekkert eller frastøtende, vil man ikke ha noe med det å gjøre.

Paulus skriver til de troende, i brevet til Titus:

Våre folk skal lære å være ivrige etter å gjøre godt og hjelpe til, hvor det er behov for det. 
Ellers er det ingen frukt av deres tro.
Titus, kap 3, vers 14.

Jeg tror vi er mange som har en utfordring her. Det er lett nok å snakke om gode ting, eller om ting man ville gjort, HVIS man hadde tid, penger, færre gjøremål, osv. Er man fanget i denne snaren, gjelder det å komme seg ut av den ;-)

Det man sier, tenker og gjør, skaper frukt rundt oss.
God frukt eller dårlig frukt. Eller kanskje bare halvgod frukt?

Jeg ønsker å omgi meg med god frukt, og det betyr at selv om det ikke alltid FØLES behagelig å gjøre det jeg vet er riktig, VIL jeg gjøre det allikevel. Fordi det skaper god frukt, og jeg får som bonus trena karakteren min.

Kirker blir supermarkeder

Rundt 20 kirker i København må stenges. Årsaken er dårlig økonomi og fallende medlemstall i den danske folkekirken. I 2007 var det snakk om at 10 kirker måtte forberede seg på å stenge. Etter en ny gjennomgang av økonomien, har nå antallet steget til det dobbelte. Nå går diskusjonen om hva kirkebyggene kan brukes til når de ikke skal fungere som kirker.

Teolog og religionsforsker Marie Vejrup Nielsen fra Universitetet i Aarhus sier at kirken i Kobenhavn må frigjøre penger, og tror salg eller utleie kan bli positivt for andre kirkelige aktiviteter.
– Man må prøve å se på det som en byttehandel, der salget eller bruken av kirkene kan åpne opp for kirkelige aktiviteter for for eksempel barn og unge, sier Marie Vajrup Nielsen til Kristeligt Dagblad.

Det er ikke bare i Danmark at kirker må stenges. Statskirker over hele Nord-Europa må stenge dørene for vanlig kirkevirksomhet. Kirkene blir gjort om til alt fra supermarked til treningssenter.

Artikkelen er hentet fra Kristelig Dagblad i Danmark, men er dette egentlig veldig trist?
Nei, spør du meg!
Jeg tror mennesker er lei av upersonlig og høytidelig stemning, og vil heller ha ekte relasjoner, hvor man kan snakke om troen, livet, utfordringer og bekymringer. Slike ting løfter mennesker opp, skaper glede og gir mening fremfor sterilitet ritualer. Er min mening :-)

Ill.bilde fra gedaechtnistrainer.net

Kirke uten bygninger?

Når jeg leser Bibelen, prøver jeg å lese uten filter. Da mener jeg å lese slik det står, uten å filtrere informasjonen gjennom mine erfaringer, meninger og ønsker. Det er ikke alltid lett, men innimellom får jeg noen "glimt" av hva jeg tror var den opprinnelige hensikten.

En av disse hensiktene, eller skal jeg heller si, hovedhensikten, det som er det viktigste med hele budskapet, tror jeg er MENNESKER. Gud sendte sin sønn til jorda, for å vise dem hvem Han egentlig var. Og hva gjorde Jesus? Han gikk rundt overalt der mennesker var, gjorde godt mot dem, underviste dem om Guds prinsipper, laget opprør mot de religiøse fariseerne, bandt dem med ord-gåter, og levde sammen med dem. På godt og vondt. I medgang og motgang. Jesus lo med dem, og gråt med dem. Han spiste med dem og festet med dem.

Denne form for liv Jesus presenterte, er ganske så fjernt fra det mange i dag forbinder med kirke og tro.
Det brukes enorme summer på å vedlikeholde store, gamle bygninger som få mennesker benytter. Det betales lønninger til prester, sekretærer, organister, og store organisasjoner holdes i gang med skattepenger. I Danmark kan endog ikke statskirkeprester få lov å vie folk utendørs...

Hva er poenget? Poenget er mennesker. Når mennesker ikke kommer inn i kirkebyggene, eller ikke engang kjenner noen som kan presentere troen på en måte som vekker interesse og fascinasjon, er det på høy tid å stanse opp galskapen og sløseriet.

Mange mennesker søker oppriktig etter en mening med livet. Etter mitt syn er det vanskelig å finne meningen ved å sitte på en kirkebenk, se inn i nakken på personen foran, og høre en prest forkynne med et språkbruk man ikke forstår noe av. Mennesker må møtes der de er. I leiligheten ved siden av deg, på arbeidsplassen din, på skolen, i butikken, i naturen, på golfbanen. Når Jesus møtte mennesker der de var, hvorfor skal vi gjøre det så komplisert?