søndag 26. september 2010

Tips til overlevelse under kirkestreiken

Min venn Sjur Jansen skriver mange interessante artikler, og her er en av de bedre som er hentet fra hans blogg om Urmenighet:


Noen timer på overtid unngikk Den norske kirke streik i helgen. Denne gangen var det kirketjenere, organister og kontorfolk det gjaldt. Neste gang kan det være presten som truer med streik.

Her er noen løsninger hvis kirken stenger dørene:

1) Besøk en annen menighet i nærheten, for eksempel en frimenighet. Hva med å henge opp en liste på kirkedøra over andre menigheter i lokalmiljøet?

2) Invitér til kristne hussamlinger, slik de første kristne gjorde, de hadde ikke kirker, organister, prester eller tariffavtaler.

3) Gjør gratis innsats slik at kirken kan holde dørene åpne. Dette kan ikke kalles streikebryteri, innsatsen er jo gratis.Riktignok er det enkelte områder der menighetens medlemmer ikke kan overta direkte, for eksempel kan ikke hvem som helst kjøre traktor på kirkegården for å gjøre klar til nye begravelser. Men i stedet for orgelmusikk kan noen spille gratis på gitar eller piano eller i det minste låse opp kirken.

4) Gjør om på samlingene. Hvis ingen kan spille på instrument eller preke, så gjør som de første kristne: lag et måltid, start samtaler, kom med ulike innslag. I dagens kirker må man da flytte litt på kirkebenkene og hente noen bord i kjelleren.

5) Konfirmasjon er ikke nevnt i Bibelen, det er noe som Kirken har funnet på en gang i kirkehistorien. Hold eventuelt en privat fest, du bryter ikke med Bibelen ved å ikke ha konfirmasjon i Kirken.

6) Bryllup er nevnt i Bibelen, men vielser ble på den tiden ikke arrangert av kirken eller av prester. Både kirker, prester og kirkelige vielser er noe som kom senere. Du kan få papirene i orden fra myndighetene uten prest.

7) Dåp er en del av misjonsoppdraget som Jesus ga de kristne. Men Bibelen sier ikke at man må være prest for å døpe. Faktisk nevner Bibelen ikke en eneste prest som døper, av den enkle grunn at det fantes ikke prester blant de første kristne.
Ordet prest i dag stammer fra det greske ordet for eldste, derfor vil noen hevde at det fantes prester den gangen. Men da blander man begrepene. Det egentlige ordet for prest på gresk brukes i Bibelen om alle kristne.
Selv er jeg for troende dåp, altså ikke barnedåp, men at man bestemmer selv. Men enten man er for det ene eller det andre, behøver man ikke prest eller kirke i dag. Den norske kirke kaller seg luthersk. Luther gikk inn for at man kunne døpe sine barn hjemme, derfor kan ikke norske prester protestere hvis du eller noen andre døper hjemme.
Jeg har tidligere spurt Den norske kirke om dåp og fikk til svar at den godtar dåp som er foretatt andre steder, så lenge dåpen er skjedd i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Dåp kan altså foretas i andre menigheter eller kirkesamfunn, eller hjemme, og man mister ikke medlemsskap i Den norske kirke av den grunn.


8) Nattverd finnes i Bibelen, det var i forbindelse med måltider i husmenighetene. Når dette beskrives i Bibelen, er det ingen prest som settes frem som krav for å dele ut nattverd. Alle kristne kan gjøre dette.

9) Begravelser er nevnt i Bibelen, men de ble ikke ordnet av kirken eller av en prest. Nesten alt ved begravelser kan ordnes privat eller ved hjelp av et begravelsesbyrå. Man behøver ikke prest eller kirke. Man behøver ikke være medlem av Den norske kirke.
Men det er selvsagt et problem hvis de som graver er i streik, for selve plasseringen av de døde bestemmes av myndighetene, det er i Norge ikke lov å begrave døde hvor man vil. Det er bra, ellers kan man plutselig ha kjøpt en hytte med døde kropper begravd utenfor.
Mitt syn er at myndighetene burde regulere flere tomter som begravelsesområder eller spre-asken-områder og at disse områdene kan drives av private organisasjoner eller av myndighetene som et alternativ til kirkegårdene.

Det eneste egentlige problemet ved en kirkestreik er altså begravelser. Ved en eventuell streik håper jeg myndighetene skjærer gjennom og finner en løsning ved det punktet.

(Bildet er fra Jubilee Church i Roma)

onsdag 15. september 2010

Gode gjerninger hjelper ikke...

For tiden leser jeg gjennom brevet til Efeserne i det Nye Testamentet. Her finnes mye oppklarende om gode gjerninger, og hva Guds vilje er.

Kap. 2 fra vers 8:
Ved Guds nåde er dere frelst i kraft av troen på Kristus.
Det er ikke deres egen fortjeneste, men en gave fra Gud.
Det er ikke en belønning for gode gjerninger, derfor er det heller ikke noen som har noe å skryte av.
Gud har gjort oss til det vi er.
Vi er nye skapninger i Jesus Kristus, så vi kan gjøre gode gjerninger, som Gud i forveien har lagt til rette for oss.

Den store forskjellen i å gjøre gode gjerninger, er altså følgende:
Vi gjør gode gjerninger av takknemlig FORDI vi tror på Gud,
vi gjør ikke gode gjerninger FOR Å BLI akseptert av Gud.

Akseptert av Gud, frelst eller andre lignende ord, blir vi når vi tror at Jesus er Guds sønn, og at Jesus ble sendt til jorden for å redde menneskene fra en håpløs tilværelse fyllt av lovregler, bud og ingen fremtid.
Selv om mange mennesker gjennom tidene har prøvd desperat på å gjøre det selv...

torsdag 2. september 2010

Når barnet arver ...

Tenk på et lite barn, som arver alt det den rike faren eier.
Inntil barnet blir myndig, eller inntil det tidspunktet som faren har bestemt, har barnet ingen rettigheter over arven, og kan sammenlignes med de andre ansatte.

Barnet er under oppsyn av en verge, og arven passes av andre inntil det tidspunktet hvor han eller hun skal overta alt faren eide.

På samme måte er det også med oss.
Inntil Jesus kom, levde vi som umyndige barn. Vi levde som slaver av religiøse regler og verdens tankegang.

Men da tiden kom, som Gud hadde bestemt på forhånd, sendte han sin sønn til jorden, født av en kvinne.
Jesus gikk inn under LOVENS herredømme, for å kunne frikjøpe oss FRA å være slaver av loven, og gi oss fulle rettigheter som Guds sanne barn!

Da dere nå er blitt Guds barn, har Gud gitt dere sin egen sønns Ånd, og det er den Ånd som gjør at vi kan kalle Gud våres FAR. Altså er dere ikke lenger slaver, men Guds barn. Og når dere er Guds barn, er dere også arvinger til alt det som Gud har for sine barn.

Teksten er fra Paulus, hentet fra brevet til Galaterne, kapittel 4 og de første 7 vers.
Paulus forklarer her noe som virkelig, etter min mening, er kjernen i Bibelen:
- Det er ikke meningen at kristne skal leve etter loven og forskriftene (Toraen/Mosebøkene)
- Livet handler ikke om bud og regler, men fellesskap og relasjon
- Vi har tilgang til alt som Gud har for alle sine barn (vers 7), og kan bruke av det

Hvilke utrolig oppmuntrende linjer å lese en blåsete torsdag morgen!

Dette budskapet er hva både Jesus og Paulus snakker mye om, og bør skinne gjennom i oss kristne i mye større grad i år 2010 ...