Vissheten om frelse er som et anker for sjelen, et anker som rekker helt inn i Guds nærvær, bak forhenget inn til det innerste rommet i den himmelske helligdom, hvor det er gjort urokkelig fast.
Slik beskrives det i brevet til Hebreerne, kapittel 6 og vers 19 i det nye testamentet. Det kan være vanskelig å forklare med dagens billedtale hvordan den vissheten eller følelsen oppleves.
Kanskje man kan sammenligne det med lykkelig ektepar, hvor mannen beskriver sin kjærlighet og hengivenhet ovenfor sin kjære. Han overrøser meg med positive superlativer og prøver virkelig å få meg til å forstå hvor lykkelig han føler seg.
Kanskje man kan sammenligne det med lykkelig ektepar, hvor mannen beskriver sin kjærlighet og hengivenhet ovenfor sin kjære. Han overrøser meg med positive superlativer og prøver virkelig å få meg til å forstå hvor lykkelig han føler seg.
Det er herlig og enormt oppmuntrende å møte slike mennesker, og jeg tror på hva han sier. Men jeg har jo ikke opplevd kona hans, og kjenner henne kanskje ikke engang! Jeg tviler ikke på at han er oppriktig ovenfor meg, men uansett hvor mye han roser og beskriver henne, vil jeg aldri få den vissheten om den perfekte kone som han selv har. Og det er selvfølgelig bra siden det er hans kone, hehe.
Poenget mitt er at det kan være vanskelig å formidle vissheten, troen og opplevelsen man har av Gud Fadersen, til mennesker som ikke har noen konkret Gudstro. Det er riktig som det synges i en kjent sang, "Det kan ei forklares, men bare erfares, hvor salig* det er hos Jesus".
* Salig betyr overmåte lykkelig :-)
Utrolig dårlig nettforbindelse der jeg sitter nå, så jeg fant likegodt et nogenlunde salig bilde av meg selv :-)
