Vi opplevde helt konkret englevakt da vi bodde på husbåten, og lillebror sov i barnevogna på dekk. Med fastspent sele så han ikke skulle stikke av. Trodde vi. Under halvtaket ved hagestuen (se bildet under) var det fint å sette barnevogna, fordi håndverkere holdt på inne i hagestua, og det var mest stille her.
Men lillebror, som alltid har vært en meget aktiv krabat, var IKKE i barnevognen når Pia regelmessig kikket etter han! Hun styrtet ut på dekk, og så han heller ikke. Det har blitt meg fortalt, at alle de tankene som fôr gjennom hodet hennes da, ikke var særlig trygge... Hun kikket langs hagestuen, og løp deretter rundt hushjørnet mot gangveien (til høyre på bildet), og der var lillebror iferd med å krabbe i land.
Dette er nok det mest konkrete tilfellet hvor vi er overbeviste om at en høyere makt hadde en finger med i spillet. Gutten hadde krabbet ca 20 meter, og kunne veltet ut i vannet hele veien, au au au, ikke en historie vi er særlig stolte av.
