fredag 29. oktober 2010

Kommer det en vekkelse?

Jeg leser nå korrektur på en bok som en bekjent av meg skal utgi i nærmeste fremtid. Den handler om hva kristne i mange kirker og menigheter bruker livet sitt på, og om det er verdt innsatsen. Mange steder snakkes det mye om vekkelse, dvs. at mennesker blir vekket opp fra sin dagligdag, og blir kristne. Det arrangeres mange bønnemøter, vitneseminarer og konferanser for å gjøre de kristne klare for å motta skarene av folk som forventes å storme inn i kirkebygningene.

Sagt på en annen måte: Livet vi lever skaper frukt, og det bør helst være en god og positiv frukt. Hvis vi igjen og igjen gjør de samme tingene uten å lykkes, men forventer samme resultat, BØR det være grunn til å stanse opp og tenke seg skikkelig nøye om...

Forfatteren av boka har mange gode poenger har får belyst, samtidig som han ikke sviner til de mer tradisjonelle kirkesammenhenger hvor vi ser lite frukt ut av arbeid og penger som blir investert i Guds rike. Mange TROR i hvertfall at det er for Guds rike. Av egen erfaring vet jeg at det mange ganger også er for å kunne lønne pastoren, betale bankrenter og arrangere happenings. Blant annet. Hvor mye Guds rike det kommer ut av det, burde ikke være vanskelig å få øye på...

Gled deg til boka kommer før jul - jeg er veldig spent på hva slags respons boka til få.

søndag 10. oktober 2010

Kjenner du en kristen?

I sommer uttalte TV-pastoren Egil Svartdal, at grunnen til at nordmenn ikke blir kristne, er fordi de enten kjenner en kristen, eller ikke kjenner en kristen ... Ganske treffende sagt, spør du meg.

Kolossenserbrevet kap 4, vers 5-6:

Vær betenksomme i deres relasjoner med dem, som ikke hører Herren til, så dere får mulighet for å fortelle dem om Kristus. Vær alltid vennlige og imøtekommende, så de får lyst til å snakke med dere.
Tenk over hvordan dere best kan besvare deres spørsmål.


Paulus, som er forfatteren, skriver og gir gode tips og råd til hvordan de kristne skal leve og oppføre seg. Og når jeg leser nettopp disse linjene, må jeg ærlig si at jeg er flau på både min egne og mange andres vegne. Ofte har kristne oppført seg så dumt, sekterisk og innadvendt, at ingen i deres nærhet, kunne drømme om å bli kristne!

KristenDOMMEN (som etter min mening er et fryktelig negativt ladet ord), har gjort livet og troen på Jesus til noe merkelig, utilgjengelig og triste greier, som kun er for de mest interesserte av befolkningen, som helst skal ha ett eller annet handicap eller noe å slite med, så de virkelig "trenger" evangeliets trøst, håp og oppmuntring. På samme måte er troen blitt gjort til noe upersonlig, sterilt og kjedelig, hvor alt skal være perfekt, hvor det ikke er rom for å mislykkes, og du skal ha orden på alt, før du er verdig til å bli med i klubben, dvs. inkludert i en kirke eller menighet.

Alt dette er SÅ LANGT FRA HENSIKTEN jeg tror det er mulig å komme!
Jesus kom ned til jorden for å demonstrere Guds kjærlighet til menneskene.
Han levde sammen med alminnelige mennesker. Han festet med dem, og gråt med dem.
Han oppmuntret dem, helbredet dem, og forklarte hva Guds rike egentlig dreide seg om.
Og da som nå, dreier det seg fortsatt ikke om bud og regler som skulle etterleves fremfor alt; det dreier seg om relasjoner, nye sjanser og muligheter, fellesskap med Gud, og et liv som kan leves MED troen på èn som elsker deg og heier på deg, som vil deg det beste, og som har gode tanker om nettopp DEG. Og meg.

Hvis vi kristne hadde brukt mere tid med Jesus, og mindre tid i kirkebygningene, hadde det blitt mere tid på å være sammen med andre mennesker som har bruk for å høre at Jesus elsker ALLE mennesker, og at det ikke dreier seg om prestasjoner, antall timer innenfor kirkemurene eller mengden av gode gjerninger du og jeg gjør. Bibelteksten er temmelig klar: "... så de får lyst til å snakke med dere".

Håper DU kan finne en kristen som du HAR lyst til å snakke med :-)