Henger forkynnelse og helbredelse alltid sammen?

I det siste er jeg blitt gjort oppmerksom på at når Jesus snakker og legger ut om skriftene, skjer det som regel alltid også helbredelser. Det faktumet er meget interessant! Jeg har ikke koblet dette sammen tidligere, men det er påfallende ofte når man leser gjennom evangeliene at det skjer: 

Bildetest stående

Test på brødtekst til blogginnlegg. Test på brødtekst til blogginnlegg. Test på brødtekst til blogginnlegg. Test på brødtekst til blogginnlegg

Bildetest blogg

Test på brødtekst til blogginnlegg. Test på brødtekst til blogginnlegg. Test på brødtekst til blogginnlegg. Test på brødtekst til blogginnlegg

Jesus hadde humor!

Når jeg leser i Bibelens evangelier, sitter jeg ofte og småhumrer. Mange av situasjonene Jesus kommer opp i, er ganske så komiske. Han erter de religiøse og systemet deres, og har noen helt fabelaktige svar som andre ikke kan motsi ham på.

Når prestene prøver å sette ham fast, har han smarte motspørsmål, og når han sier sannheten, blir de som regel utrolig provosert. Det beste eksemplet er etter min mening historien i Johannes evangelium kapittel 9:

Jesus helbreder en blindfødt mann, og det blir et verre spetakkel!
For å helbrede mannen, spytter Jesus på jorden, lager sølekake, og legger dette på den blinde manns øyne. Deretter får han beskjed om å vaske seg i Shiloa-dammen. Da mannen kom tilbake, kunne han se. Oppstyret lar ikke vente på seg; naboer og andre som kjente den blinde kommer forferdet til, og starter diskusjonen om hva som har skjedd.

Mannen forsvarer seg og forteller, men blir nærmest ikke hørt i folkemengden. 
Da brakte de mannen til Fariseerne, fordi helbredelsen hadde skjedd på en sabbat (altså helligdagen hvor man ikke skulle arbeide). Deretter starter diskusjonen og rabalderet hos Fariseerne, som er uenige om at hvis Jesus var Guds sønn, ville han ikke helbrede på en sabbat. Mens andre mente at hvis han virkelig kunne helbrede, måtte han være fra Gud.

Deretter blir den tidligere blinde mannens foreldre tilkalt, og blir spurt: "Er denne mannen deres sønn, som dere påstår er født blind? Hvordan kan det så være at han nå kan se?".
Foreldrene er redde for Fariseerne (altså prestene) og svarer at de ikke vet, men at han er voksen nok til å svare for seg selv.

Enda en gang blir mannen forhørt, og avgir samme forklaring. Imidlertid er han ganske frimodig, og utfordrer Fariseerne til å også bli hans disipler. Da blir han skjelt ut! Men mannen fortsetter: "Det var da merkelig, sier han, en blind blir helbredet, og dere aner ikke hvem som har gjort det?"
"Vil du belære oss" roper de, og hiver han ut av synagogen.

Jeg har ganske god fantasi, og kan godt se for meg levenet som oppstår. Jeg er sikker på at Jesus fryder seg over opptøyene, fordi det gir Gud oppmerksomhet, og ikke minst god reklame, i den ellers så kjedelige og livløse Gudsdyrkelsen som foregår på denne tida.

Du anbefales å lese disse linjene. Det er etter min mening et av Bibelens beste eksempler på Guds humor!

Link til kapitlet er her

Holde hviledagen hellig ?

Gud er temmelig konkret når han flere ganger i 2. Mosebok ber Israelittene om å holde sabbatten hellig. Jeg tror det er to årsaker til dette:

Den ene var at det faktisk skulle være TID til å huske på hva Gud hadde gjort for dem, da han førte dem ut fra fangenskapet og slaveriet i Egypt. Han gjorde også mange tegn og under for dem, under vandringen i ørkenen, på vei til det landet Gud hadde lovt dem. De hadde også omfattende ritualer med ofringer, og dette tok tid.

Den annen årsak, tror jeg er at mennesket faktisk har bruk for èn dags hvile mellom de seks arbeidsdagene. Hvis kroppen aldri får hvile, klarer den ikke å yte maksimalt, og blir sakte men sikkert brutt ned. Gud ga oss her et godt eksempel ved at han selv arbeidet seks dager med å skape verden, mens han selv hvilte den syvende. Klarte han det, bør vi også klare det...

Hva så i år 2012?
Jeg tror fortsatt det er viktig å holde fri fra arbeidet minst èn dag i uken.
Både for å hente krefter, men også for å gjøre noe annet enn hva man vanligvis bruker tiden på.
 Jeg jobber skift, som p.t. betyr 9 dagers jobb, før jeg har 12 dager fri. Jeg kan i arbeidsperioden ikke forvente at det blir tatt ut èn dag som jeg kan holde "hviledag" på. Imidlertid prøver jeg alltid å holde fri siste dag før jobbeperioden, og første dag når jeg kommer hjem igjen. I tillegg er det minst èn helg i friperioden, som dermed gjør at på 3 uker holder jeg minst 3-4 hviledager. Og det tror jeg er viktig.

Disse dagene prøver jeg å ikke ha noe fastlagt program. Jeg besøker ofte noen, og har familien fri samtidig, går vi som regel til Gudstjeneste i en eller annen kirkesammenheng på søndagene. Jeg spiser kanskje lunsj ute, eller sammen med en kamerat hvis fridagen blir i ukedagene.

Jeg arbeider ikke med noe fysisk håndverksmessig, men gjør i hovedsak lystbetonte ting. Og som jeg ofte ikke når i de andre ukedagene. Det kan være å sykle en lang tur,  tegne campingvogninnredning, blogge, lese bøker eller tegneserier, ringe eller skrive til  noen, spise god mat, og lign. ting.

Nå tror jeg ikke at Gud dreper meg hvis jeg ikke klarer å slappe av den dagen.
Jeg hører heller ikke til den gruppen kristne som mener det er synd å bruke saks på søndag. Det blir etter min mening å totalt bomme på målet. 

Utdraget over er fra loven i det gamle testamentet som ble gitt til Moses og hørte inn under den gamle pakt. Dvs. "reglene" som gjaldt, før Jesus kom og døde på korset, og det ble en ny og mye bedre pakt som gjaldt mellom Gud og menneskene.
Likevel er det mye visdom i mange av de gamle forordningene, som travle familiefedre også i år 2012 kan dra nytte av.

Action og tragedier i første Mosebok

Jeg har i sommer startet på nytt med å lese Bibelen, og er nettopp ferdig med første Mosebok.
Hver gang jeg leser, ser og oppdager jeg nye ting, som jeg ikke registrerte sist gang jeg leste Mosebøkene. Nå er det noen år siden jeg var i starten på Bibelen, og har sikkert fått en del erfaringer (og ikke minst mere ro over meg) enn tidligere.

Ikke minst er det at man selv er blitt far med på å øke forståelsen når man leser om familiebåndene i historiene. Ting jeg ikke tenkte på for fem år siden, er mye virkeligere og ikke minst mer betydningsfulle for meg nå. Det er jeg glad for at jeg registrerer, for det betyr jo at jeg også utvikler meg og kommer videre. Heldigvis...

Følelsen jeg nå sitter med, er nesten som etter en lang, flott storfilm, hvor rulleteksten når over lerretet, og symfoniorkesterets mektige toner langsomt forsvinner hen.
- Wow, hvilken utrolig flott bok!

En kjølig opplevelse å besøke andre kirker

Kirkevekst-presten Geoff Surrat med frue fikk seg en skikkelig øyeåpner da de som anonyme gjester besøkte ni andre kirker tilfeldige søndager. Å bli møtt i døren av noen som ønsker velkommen, er langtfra nok til at nye besøkende virkelig skal føle seg godt mottatt, sier Georff som bl.a. har skrevet en bok om 10 ting som hindrer kirkevekst. Han er også leder for kirkeplanting i Saddleback Church, California.

Mennesker kommer til kirkebygningen for å finne vennskap og få fellesskap, men opplever dessverre kirken (dvs. menneskene) som kalde, uvennlige og ofte opptatt med deres egne sysler og rutiner. I tillegg til at ledere bør undervises om gjestfrihet, skal de besøkende også bli møtt med god skiltning av p-plasser, toaletter, få utlevert informasjonsmateriale, samt få tilbud om å bli med i forskjellige grupper frivillig arbeide.

Dette bildet stemmer temmelig bra med våre egne erfaringer når vi besøker andre kirker og sammenhenger, både i Norge og Danmark. Erfaringen tilsier at jo større forsamlingen er, jo vanskeligere er det å knytte kontakt med menneskene der. Mange nikker og smiler, men få tar kontakt. Og de som tar kontakt, er som regel lederen eller lederne.

Det er egentlig en skam! Når det KOMMER mennesker inn i samlingene, som har oppsøkt adressen av egen fri vilje, skulle det bare mangle at de kristne ikke tok godt imot sine gjester.
Skjerpings til oss alle!

Artikkelen ble funnet i ukeavisen Udfordringen.